language: Deutsch   Français   italiano   Español   Português   日本語   russian   arabic   norwegian   swedish   danish   Nederlands   finland   ireland   English  

Piratvarer kan gi skyhøy bot (FOTO) - Newswire falsk rolex klokke

Piratvarer kan gi skyhøy bot (FOTO) Av Ulf-Arvid Mejlænder   01.07.2011 07:45

Utskriftsvennlig versjon

PIRATKOPIER: Å Kjøpe billige etterligninger av dyre merkevarer kan bli kostbart for norske turister i sommer. (Foto: Nye Bilder/Tollvesenet)   Last ned bilde

(NW): Nordmenn på utenlandsferie risikerer saftige bøter ved kjøp av piratkopierte varer i sommer. I flere populære turistland er det nå nulltoleranse for slik handel.

– Frankrike, Italia og Sveits er eksempler på land der det slås hardt ned på all omsetning av falske varer. Turister har måttet betale opp til 10 000 Euro i bot, sier Siw Lyséll Dølvik i advokatfirmaet Grette.

Selv småkjøp av en eneste veske, klokke eller et par solbriller blir slått mye hardere ned på enn for noen få år siden. Bakgrunnen er et EU-direktiv som pålegger medlemslandene å bekjempe piratkopiering med effektive virkemidler. I tillegg til boten blir varene beslaglagt.

– Hvis du blir tatt, må du kunne bevise at du har vært i god tro om varens ekthet. Det er ikke lett hvis en veske eller skinnjakke er solgt til en brøkdal av prisen for merkevaren, sier advokat Lyséll Dølvik.

Man kan bli straffet selv uten å ha blitt oppdaget i selve kjøpssituasjonen.

– En norsk gutt på tolv år fikk for eksempel 1000 Euro i bot i Italia for noen få år siden fordi han bar en falsk Rolex-klokke rundt håndleddet, sier Siw Lyséll Dølvik i Grette.

Enorme summer

Piratkopiering av beskyttede varemerker, design og patenter regnes som den raskest økende form for organisert kriminalitet. På verdensbasis er omsetningen anslått til opp mot 75 milliarder dollar årlig.

En fersk spørreundersøkelse i regi av Toll- og avgiftsdirektoratet og NHO viser at mange nordmenn handler piratvarer når de er i utlandet.

Sko, klær, klokker, solbriller, leker og forbrukerelektronikk er blant de mest populære vareslagene.

– Undersøkelsen viste at én av fire nordmenn synes det er akseptabelt å kjøpe piratvarer. Rundt 40 prosent bryr seg heller ikke i særlig stor grad om at dette krenker rettighetene til merkevareeieren, sier Karianne Bø, seniorrådgiver i Toll- og avgiftsdirektoratet.

Flere tollbeslag

Til tross for at selve kjøpet kan være straffbart i utlandet, er det ikke ulovlig å ta med seg piratkopierte varer til eget bruk inn til Norge. Innførsel for videresalg kan derimot gi grunnlag for erstatningskrav fra merkevareeier. Grensene for hvilke varekvanta som gir mistanke om planlagt videresalg, kan være flytende.

– Dette er et sivilrettslig spørsmål der det er rettighetshaverne som avgjør når det skal sanksjoneres. Det er dem vi tar kontakt med når vi oppdager piratkopier ved kontrollene våre. Noen reagerer veldig raskt selv på ganske beskjeden innførsel, så det blir en del erstatningskrav i løpet av et år, sier Bø.

Tollbeslagene av falske merkevarer er femdoblet siden ifjor.

– Flere ville nok betenke seg hvis de var klar over at kjøp av piratkopier kan være et bidrag til organisert kriminalitet, utnytting av billig arbeidskraft og bevisst krenking av and yxmazwgd. rolex dameklokkerres lovfestede rettigheter, sier Karianne Bø i Toll- og avgiftsdirektoratet.

Kontaktpersoner:

Siw Lyséll Dølvik, advokat i Grette, telefon 918 28 373 Line Kornmo Brinker, advokatfullmektig i Grette, telefon 936 19 106

 

Newswire er et oppdragsfinansiert nyhetsbyrå. Artikler, bilder og videoer er til fri bruk i pressen. Denne artikkelen er skrevet for advokatfirmaet Grette.


falsk rolex klokke

Rolex klokker
Billige rolex klokker
Rolex klokker til salgs ACTA – en foreløpig analyse Skrevet av Gjesteblogger

31. januar 2012 27

Truer den plurilaterale ACTA-avtalen ytringsfriheten på nett? av Gisle Hannemyr Opprinnelig publisert 2012-01-28 på Gisle Hannemyrs spor .

Gisle Hannemyr er forsker og forfatter – med særlig interesse for bruk og design av Internett-baserte tjenester. Han er tilknyttet Institutt for Informatikk ved Universitet i Oslo som forsker og universitetslektor. Denne artikkelen er reprodusert fra hannemyr.com med hans tillatelse. Act Up-Paris and La Quadrature's ACTAivists in Luzern, in front of the negotiation site. Foto: LQDN CC BY-NC-SA

ACTA (Anti-Counterfeiting Trade Agreement) er en avtale som er et resultat av en rekke møter mellom representanter for WTO-statene Australia, Canada, EU, Japan, Mexico, Marokko, New Zealand, Sør-Korea, Singapore, Sveits og USA. Avtalen tar sikte på koordinere arbeidet for å håndheve immaterielle rettig­heter (opphavsrett og varemerkerett) over landegrensene. Avtalen er kontroversiell. Det norske Datatilsynet har en faktaside som er kritisk til avtalen.

ACTA er utarbeidet som en WTO-avtale. I fortalen for ACTA sies det at ACTA er ment å utfylle en WTO-avtale fra 1994 som kalles TRIPS (Trade-Related aspects of Intellectual Property Rights). Norge er som medlem av WTO automatisk tilsluttet TRIPS. Men til forskjell fra TRIPS er ACTA definert av WTO som en plurilateral avtale . Dette innebærer at WTO-medlemmer ikke automatisk tilsluttes ACTA.

Norge har ikke deltatt i forhandlingene omkring ACTA, og er heller ikke forpliktet av vårt WTO medlemsskap eller av EØS-avtalen til å signere eller ratifisere ACTA.

Så langt har det ikke kommet signaler fra sentale norske politikere som indikerer at noen av dem mener at Norge bør slutte seg til ACTA. Dersom de rettslige tiltakene som er foreslått i ACTA skal gjelde i Norge, må to ting skje: 1) Stortinget må vedta at Norge skal slutte seg til (ratifisere) ACTA; og 2) Norsk lov må endres slik at den blir i samsvar med ACTA.

Som det framgår av diskusjonen under er norsk lov imidlertid allerede i hovedsak i samsvar med ACTA – med to unntak: Norge opererer med et noe annet kriterium for hva som utgjør en straffbar opphavsrettskrenkelse enn ACTA. Og i Norsk erstatningsrett benyttes en annen beregnings­modell for utmåling av erstatningsbeløp i sivile opphavsrettstvister enn den som ACTA anviser. Begge disse unntakene drøftes nedenfor.

1. Innledning

ACTA er ingen populær avtale blant folk flest. I Polen ble det i 15 minusgrader den 26. januar 2012 avholdt massedemonstrasjoner i protest mot at Polen og 21 andre EU-land samme dag signerte avtalen. Kader Arif, medlem av av EU-parlamentet for Sosialistpartiet, sluttet seg til denne protesten og trakk seg dagen etter fra stillingen EU-parlamentets rapporteur for ACTA. Avtalen vil imidlertid ikke være bindende for noe land før avtalen er ratifisert av et folkevalgt organ (i Norge er dette Stortinget, i EU er dette EU-parlamentet). Selv om mange land, både innenfor og utenfor EU, har signert ACTA, så har ingen land så langt ratifisert ACTA.

Både i tradisjonelle medier og i bloggosfæren har fordømmelsen av ACTA vært massiv. Danske Ekstrabladet beskriver konsekvensene av å adoptere ACTA på følgene måte:

Hvis du f.eks. får en tatovering af et copyrightet logo, tager et billede og smider på Facebook, ja så kan du risikere at blive smidt af nettet, få en bøde eller sågar komme i fængsel! Og gør du noget tilsvarende med f.eks. musik eller film er fængsel helt sikkert indenfor rækkevidde.

Interessant nok står ingen ting i avtalen om at signaturpartene er forpliktet til å “smide” noen av nettet. Heller ikke står den at den som deler et enkelt musikkspor eller en film skal bli kastet i fengsel. At slike bestemmelser ikke er en del av avtalen mener imidlertid protestbevegelsen mot ACTA er irrelevant. De hevder ACTA er et spill for å få etablert et nytt, overnasjonalt verdenspoliti som vil være eid og kontrollert av opphavsrettsindustrien. Avtalen er bare første skritt, hevder kritikerene. Når avtalen først er etablert vil den bit for bit bli utvidet med nye, drakoniske rettslige og industrielle virkemidler som til slutt vil strupe all kreativitet og frihet.

Møtene i den 11-stats gruppen som har forhandlet ACTA har ikke vært offentlige. Forhandlingsresultatet (et dokument på 26 sider) ble offentliggjort 15. november 2010. Kritikere av ACTA mener imidlertid begrepene som brukes i det offisielle dokumentet er «koder» for langt mer dramatiske og drakoniske begreper som bare forhandlingspartene fullt ut forstår.

ACTA er tilsynelatende en handelsavtale, men med strafferettslige elementer. Det er uvanlig for en handelsavtale. Kritikere sier at dette er opphavsrettslovgiving utkledd som en handelsavtale.

ACTA-avtalen inneholder en bestemmelse om at det skal opprettes en permanent arbeids­gruppe som løpende skal arbeide med revisjon og oppfølging av avtalen. Siden den teknologien som muliggjør forfalskninger og distribusjon av ulovlige kopier er i kontinuerlig utvikling kan dette virke som et nyttig arrangement dersom avtalen ikke etter kort tid skal bli overkjørt av den tekniske utviklingen. Kritikerene hevder imidlertid at denne arbeidsgruppen blir etablert for at opphavsrettsindustrien lett skal kunne utvide avtalen med stadig mer drakoniske rettslige og industrielle tiltak.

Den permanente arbeidsgruppen vil bare ha forslagsrett. Det vil være opp til signaturpartenes folkevalgte organer å ratifisere eller avslå endringer i avtalen. Avtalen kan dessuten når som helst sies opp ensidig av hver enkelt av signaturpartene (med 6 måneders varsel). Men dette gir ikke god nok sikkerhet mot utglidning, hevder kritikerene. Konfrontert med en salamitaktikk vil teknologi-inkompetente politikere ikke være i stand til å stå i mot at opphavsrettsindustrien skive for skive tilraner seg mer og mer makt på bekostning av det sivile samfunnet.

Symptomatisk for denne kritikken av ACTA er teksten: “ The only ting you need to know about ACTA ”, av Rick Falkvinge, grunnlegger av det svenske Piratpartiet. Falkvinge mener det er helt unødvendig å lese avtaleteksten for å mene noe om ACTA. Det eneste man trenger å vite, ifølge Falkvinge, er at opphavsrettsindustrien har et sterkt ønske om å få ACTA ratifisert. Hva som faktisk står i ACTA-avtalen er uvesentlig. Denne teksten er et forøvrig et eksempel på hva nettet på sitt verste kan gjøre med en politisk diskurs. Falkvinges argumentasjon utgjøres i sin helhet av i alt ni hyperlenker. Hver av disse lenkene peker på en nettkommentar som omhandler et overgrep som Falkvinge mener at opphavsrettindustrien har begått. Falkvinges framstilling er således et skoleeksempel på brudd på den aller første normen i Arne Næss’ saklighetslære (unngå tendensiøst utenomsnakk). Samtlige argumenter Falkvinge framfører mot ACTA i denne teksten handler så langt jeg kan se om noe helt annet enn ACTA.

2. Avtaleteksten

I motsetning til Rick Falkvinge mener jeg man bør ta seg tid til å studere teksten. Den endelige og offisielle teksten til avtalen ble publisert i april 2010 og kan blant annet lastes ned fra nettstedene til den australske regjeringen og Europakommisjonen . Min analyse baserer seg på lesing av denne teksten.

Nedenfor er min foreløpige analyse av de mest kontroversielle delene av avtalen som handler om Internett og ytringsfrihet. Det vil si avsnittene som dreier seg om kriminalitetsbekjempelse ( Criminal Enforcement ) og om håndheving av immaterielle rettigheter på det digitale området ( Enforcement of Intellectual Property Rights in the Digital Environment ).

Vage formuleringer

Slik jeg leser avtalen, så er mange av de foreslåtte tiltakene kun vage formuleringer på festtalenivå. Avtalen innebærer for eksempel at “kompetente myndigheter” hos signaturpartene ( the Parties ) må ha den nødvendige ekspertise til å bekjempe kriminalitet på det immaterielle området, og at signaturpartene bør oppmuntre til at det blir samlet inn statistikk om immaterielle krenkelser, osv. Kritikere hevder at denne vagheten i seg selv er farlig, fordi det kan «skjule» seg langt mer drastiske tiltak bak de vage formuleringene enn de som faktisk er beskrevet i teksten. Dette kan umulig stemme. En internasjonal avtale er som en kontrakt. Uansett hva som har blitt sagt i utkast, møtereferater og fortrolige samtaler på bakrommet, så er det bare den teksten som er ratifisert av folkevalgte organer som er rettslig bindende for signaturpartene.

Når det gjelder konkrete rettslige tiltakene som signaturpartene vil bli forpliktet til å sette i verk, så dreier det seg om forholdsvis få tiltak. Jeg finner kun to elementer i avtalen som ikke allerede er en del av gjeldende rett i Norge, nemlig kriteriet for at at ulike krenkelser kan utløse strafferettslige reaksjoner, og modellen for å beregne det sivilrettslige erstatningsansvaret ved ulovlig kopiering. Jeg drøfter begge i detalj lenger nede,

Et typisk eksempel på hvordan avtalen ordlegger seg er avtalens artikkel 27.4, der det står:

A Party may provide, in accordance with its laws and regulations, its competent authorities with the authority to order an online service provider to disclose expeditiously to a right holder information sufficient to identify a subscriber whose account was allegedly used for infringement

Det dreier seg altså om å konstatere at signaturlandene kan lovfeste at tjenestetilbydere kan beordres av en dommer el.l. å utlevere abonnementsdata til rettighetshavere. Det står ikke engang at de skal gjøre dette, bare at de kan ( may ).

Dette er forøvrig et tiltak jeg personlig er sterkt i mot, og som jeg tidligere har protestert i mot. Men nå er altså denne bestemmelsen, helt uavhengig av ACTA, blitt en del av norsk lov, akkurat som den allerede, i form av det såkalte IPRED-direktivet er en del av EU-retten. Forslaget er selvsagt like uspiselig når det er innlemmet i ACTA, men ACTA utgjør altså ingen forskjell siden dette allerede er gjeldende rett i Norge og i EU.

Industrisamarbeid

En mye kritisert bestemmelse er artikkel 27.3:

Each Party shall endeavour to promote cooperative efforts within the business community to effectively address trademark and copyright or related rights infringement while preserving legitimate competition and, consistent with that Party’s law, preserving fundamental principles such as freedom of expression, fair process, and privacy.

Kritikere hevder at «cooperative efforts» her er en slags kode for private para-legale institusjoner som vil bli brukt til å krenke nettbrukeres personvernrettigheter og rettssik­kerhet. Jeg leser ikke umiddelbart noe slikt inn i denne bestemmelsen, men mer pene ord som oppfordrer industri-aktører til å samarbeide om slike ting som holdningskampanjer og retningslinjer for brukerskapt innhold. Men dersom slike «cooperative efforts» skulle munne ut i institusjoner som handler i strid med personopplysningsloven, alminnelig rettssikkerhet, eller overordnede menneskerettigheter som European Convention on Human Rights og The EU Charter of Fundamental Rights , så er dette ifølge norsk rett og EU-retten lovstridig. Og det vil fortsatt være lovstridig i land som ratifiserer ACTA, fordi disse lovene vil være overordnet ACTA.

Straffbart medvirkningsansvar

I artikkel 23.4 står det at signaturpartene skal ha lover som gjør det straffbart å medvirke ( aiding and abetting ) til brudd på immaterielle rettigheter. Noen kritikere av ACTA mener at medvirkning til opphavsrettbrudd ikke bør være straffbart. Andre kritikere hevder at denne bestemmelsen kan lede til en funksjons­utglidning der det straffbare medvirkning­ansvaret omfatter stadig flere, som for eksempel tjenestetilbydere og søkemotorer.

Når det gjelder den første innvendingen, så har det seg slik at det straffbare medvirknings­ansvaret allerede er en del av både norsk rett og EU-retten, slik at ACTA på dette området bare stadfester gjeldende rett. Når det gjelder den andre innvendingen, så kan enhver rettslig bestemmelse bli utsatt for funksjonsutgliding. Formuleringen i ACTA gjør det verken mer eller mindre sannsynlig at medvirkningsansvaret utvides.

Kommersiell skala

I artikkel 23.1 står det at signaturpartene skal legge til rette for bruk av strafferettslige sanksjoner mot ulovlig kopiering og varemerkeforfalskninger i kommersiell skala ( commercial scale ). Denne formuleringen benytter et annet kriterium for strafferettslig ansvar enn det som benyttes i dagens norske åndsverklov.

I norsk lov kan det sanksjoneres både strafferettslig og sivilrettslig mot opphavsrett­krenkinger, og kriteriene for å utløse straffeansvar og sivilrettslig erstatningsansvar er forholdsvis like.

I norsk åndsverklov finnes det en bestemmelse som sier at man har rett til å kopiere opphavsrettslig beskyttet materiale til privat bruk når dette ikke skjer i erhversøyemed. Denne retten gjelder imidlertid ikke dersom eksemplaret som kopieres allerede er en ulovlig framstilt kopi, eller et eksemplar der vernede tekniske beskyttelsessystemer er omgått (jf. åvl. § 12 fjerde ledd). Åvl § 54 annet ledd og § 55 tredje ledd setter imidlertid som vilkår at det foreligger forsett for å utløse straffeansvar eller erstatningsansvar ved overtredelse av åvl. § 12 fjerde ledd. ACTA mangler denne koblingen mellom ansvar og forsett. I stedet, sier ACTA, skal ansvaret knyttes til det merkelige uttrykket “kommersiell skala”, men uten å gi dette uttrykket noen klar definisjon. Det sies bare at dette som et minimum bør omfatte kommersielle aktiviteter som gir utøveren en direkte eller indirekte økonomisk fordel. Det er etter min mening ikke spesielt klargjørende.

Selv om ACTA opererer med andre kriterier enn åndsverkloven for å utløse straffeansvar, er dette neppe en endring som vil få store praktiske konsekvenser. Selv om dagens åndsverklov åpner opp for at strafferetten kan brukes mot ulovlig kopiering, er i praksis alle saker som handler om ulovlig kopiering i Norge sivile, ved at den hvis opphavrett er krenket tar ut et sivilt søksmål mot den som krenker. Om man bytter ut “forsett” med “kommersiell skala” i åvl § 54 annet ledd vil vi neppe få flere straffesaker mot fildelere.

Uansett mener jeg at uttrykket “kommersiell skala” er uheldig. Uttrykket er for upresist til at det bør brukes rettslig, og jeg mener at strafferetten bare bør kunne benyttes mot forsettelige vinningsforbrytelser på det opphavsrettslige området. Bestemmelsen kan videre tolkes slik at “kommersiell skala” også omfatter ikke-kommersiell fildeling mellom privatpersoner dersom virksomheten har et visst omfang. Jeg mener strafferetten ikke bør kunne brukes i slike saker, og at dagens praksis, med adgang til å gå til sivilt søksmål mot ikke-kommersielle fildelere, er tilstrekkelig for å ivareta rettighetshaverenes interesser.

Erstatningsbeløp

ACTA forplikter signaturpartene til å legge til grunn at tap ved opphavsrettskrenkelser kan måles i markedsverdien av de av de produkter som er forfalsket eller kopiert. I artikkel 9.1 heter det:

In determining the amount of damages for infringement of intellectual property rights, a Party’s judicial authorities shall have the authority to consider, inter alia, any legitimate measure of value the right holder submits, which may include lost profits, the value of the infringed goods or services measured by the market price, or the suggested retail price.

Denne måten å beregne erstatningsbeløp på benyttes ikke i Norge i dag. I åndsverkloven § 55 står det bare at:

Skade som voldes ved overtredelse […] kan kreves erstattet etter alminnelige erstatningsregler

I praksis betyr dette at den part som har lidd skade bare har rett til å få erstattet det umiddelbare økonomiske tap vedkommende er påført pga. den klanderverdige handlingen. I den tidligere omtalte Napster.no-saken forsøkte rettighetshaverene å få en erstatning beregnet ut fra markedsverdien på hver enkelt fil, multiplisert med antall nedlastinger. Med utgangspunkt i denne beregningsmodellen (som altså er den modellen ACTA mener bør brukes) mente saksøker at tapet var på NOK 540 000. Retten forkastet imidlertid denne modellen, og tok i stedet utgangspunkt i hvor mange av de brukerne som lastet ned musikk fra Napster.no som ville kjøpt musikken på lovlig måte dersom ulovlig nedlasting ikke hadde vært mulig. Basert på dette fastsatte retten skjønnsmessig det økonomiske tapet til NOK 75 000. Deretter plusset retten på 25 000 som erstatning for andre kostnader (som arbeidet med å oppspore saksøkte, etc.) slik at erstatningsummen endte på NOK 100 000 – altså mindre enn en 1/5 av det beløpet saksøkers og ACTAs beregningsmodell ville ha gitt.

3. Oppsummering

Skal jeg oppsummere min analyse av ACTA, så mener jeg at avtalen er kritikkverdig fordi avtalen har elementer som kan ha en avkjølende effekt på ytringsfriheten. Men det må samtidig understrekes at det ikke er snakk om helt nye elementer. Noen av disse elementene, som medvirkningsansvaret, har lenge vært en del gjeldende rett. Andre ble innlemmet i norsk rett så sent som i fjor (når Stortinget vedtok datalagringsdirektivet).

Uttrykket “kommersiell skala” er dårlig, men det vil neppe ha særlig praktisk betydning om dette uttrykket blir tatt inn i norsk rett.

Den nye beregningsmodellen for sivilrettslig erstatning ved ulovlig kopiering som ACTA vil innføre er etter min mening uproporsjonal og bryter med norsk rettspraksis. Men det dreier seg bare om å skjerpe sanksjonene mot en handling som allerede er rettstridig. At det kan bli mer kostbart å tape et sivilt søksmål om ulovlig kopiering av kommersiell musikk og film er nok lite hyggelig for de som driver med slikt – men noen trussel mot ytringsfriheten er ACTAs beregningsmodell for erstatningsbeløp ikke.

For å gjøre det klart hva jeg mener: ACTA er ingen god avtale. Men den bør kritiseres på grunnlag av hva som faktisk står i den, ikke på grunnlag av hva man tror står i den, eller fordi man ikke liker opphavsrettsindustrien.

Når alt kommer til alt, så er de rettslige tiltakene som man finner i ACTA i hovedsak allerede gjeldende rett i USA, EU og Norge. ACTA vil altså neppe gjøre større skade på ytringsfriheten og det frie Internett, enn den skade som allerede er skjedd gjennom lover som allerede er vedtatt, som datalagringsdirektivet.



Kleiven's blog – Tankenes tale verden fra mitt ståsted Posts Tagged ‘kjell-ola kleiven’ « Older Entries Newer Entries » Camilla kan fly 04.01.11

Som barn var jeg hellig overbevist. Mennesker med krøller kunne fly. De lettet ved krøllenes hjelp.

«Ukrøllet topp gir tung kropp» sa barneskolelæreren på Ljan skole. Jeg tok det bokstavlig. Hva var vel mer naturlig enn det! Lettere topp gir lettere kropp resonerte jeg.

Selv i ung alder hadde jeg alltid rett. Barneskoleelev eller ikke, jeg var smart som et uvær. Skarp som en kniv. Krølleteorien skulle settes ut i praksis.

Lillesøster var prøvekanin. Fly med krøller fikk hun allerede i ung alder. Barndomskompisen Petter og jeg fikk ideen om å prøvefly henne. Test flygningen gikk utfor en bakketopp og ned en trapp.

Selve svevet gikk over all forventning. Petter dyttet og jeg løftet. Lillesøster lettet nesten helt av seg selv. Armene slo ut som to vinger.

Vi hjalp bare litt til med kråkesvevet. Krøllene gjorde jobben. Landingen var verre. Søster landet med et brak, og vi fikk husarrest. Mamma mente det beste var jeg ble på rommet mitt. Verden var tryggere slik. Omverden fikk fred og søster fikk flyforbud.

Fra husarresthulen min på Ljan tegnet jeg vinger på alle i klasse 4A som hadde krøller. Bare krølltoppen Fredrik fikk propell i stedet.

Kroppen hans var liksom mer av Helikopterform. Han var ikke typen for vinger, men krøller det hadde han.

Jeg tegnet en stor SAFE på kroppen til Fredrik. Han var et Braathens SAFE helikopter. På skolen var han Braathens Back. Fredrik satt alltid på bakerste rad.

Klassebildet mitt, det var ødelagt av fire sett påtegnede vinger! Mamma gråt. ”Gutten min, du vil aldri få nytt klassebilde fra fjerdeklasse” hikstet hun. Jeg syntes allerede den gangen mamma laget mye drama. Hun kunne fly til skolen og fikse et nytt bilde.

Mamma hadde krøller. Mamma laget drama. Hun var et drama fly. Eller fly drama. Drama var uansett ordet. (Det hadde jeg lært på Dynastiet)

Mammas krøller var ikke ekte. Kjøpt permanent var 80 tallets hårsveis. Gunnen var enkel. Folk med krøller kunne fly. Det hadde læreren sagt. Mellom linjene riktignok, men det er ingen unnskyldning. Hvem sier at det som står på en linje er mer sant enn det som står mellom linjene?

Selv har jeg alltid hatt problem med å skrive rett på linjen. Derfor foretrekker jeg tastatur og PC. Microsoft Word har ingen linjer.

I voksen alder har jeg møtt mange mennesker med krøller. Min venn Davidito er en av dem.

Krøllene til Davidito er av den litt svevende varianten. De ligger hulter til bulter med luft mellom. Lag på lag. Monster krøller i svart. Nesten som luftbobler. Davidito er en svevende type. Han flyr alltid lavt over bakken. Nesten som på rosa skyer og han danser Salsa eller Flamenco fra sky til sky.

Noen ganger kaller jeg han skybert eller flybert. Selv sier han bare «the king is back».

King Davidito har sjelden bakkekontakt lenge av gangen. Slik er det med krøller og latinogener.

Når Davidito eller Davidsoto som han også kalles er i luften bygger han gjerne nettverk. Luftige nettverk med andre som svever høyt. Krøllene holder han i luften lengre enn du holder pusten under vann. Selv merker ”den lille, store” David sjelden avstanden ned til jordklodden.

Tynn luft er hverdagsmat. Han har alltid hatt flykrøller.

Det var kanskje krøllene som gjorde han til Norges beste nettverksbygger.

Du har god oversikt i høyden!

Dedikert til krølltoppen fra Latin Amerika.

Du vet hvem du er!

Stikkord: afro , bakkekontakt , camilla kleiven , david mendoza , fly , kjell-ola kleiven , kleivenjr , krøller , ljan , ljan skole , ljanskollen , milla , Ola Kleiven Publisert i Uncategorized | 1 Comment »

En fantastisk reise 01.01.11 Taxi Yalla Yalla

Snøkrystaller og knust glass

De knuste armbåndsuret med en tung hammer. Lyden av ødeleggelse varte bare et tidels sekund.

Metall mot glass er aldri en rettferdig kamp. Som salt mot is eller vann mot flammer. En liten gutt hikster gråtkvalt. Drømmene hans var som blåst bort med sanden. Tårene trillet fra øynene og rant nedover de mørke kinnene.

Splintene fra klokkens glass ble til små puslespill liggende biter da glasset møtte massiv motstand i hardt metall. Glass skårene liknet snø krystaller. En liten gutt plukket glassbitene opp i håndflaten og drysset dem som krystallsnø over den opprevne jeansbuksen.

Klokken var ødelagt for alltid. Det var lille julaften.

Luften var tørr og støvet i luften virvlet opp som en tordensky hver gang en bil passerte gjennom gaten av sand. En støvsky i rødt farget klærne våre. Vi var endelig i Afrika.

Hjemme i Norge var de fleste i gang med pynting av juletre og forberedelser til julekvelden.

”Gutten min, du vil vel ikke ødelegge natte søvnen til mammaen din? Ikke på selveste julaften”. Det var min mamma, også kalt ”moderjord” eller Anne som ringte for å ønske god jul. Min plan om å bytte fem stjerners Hotell med en ekskursjon i bakgårds Afrika falt ikke i god smak hos «moderjord».

Nei da mamma, svarte jeg.

To timer senere var kjæresten og jeg på vei i en ”yalla” taxi med en Hasj røykende sjåfør for å møte Said. En hyggelig Egypter vi ble kjent med på dykkertur tidligere samme dag.

Avtalen med Said var å treffes ved hans hjem i downtown Hurghada. Byen som er kåret til verdens styggeste. Ikke bare av ett, men av flere reisetidsskrifter.

Said er ikke hjernevasket av ”all inclusive” hotellenes skremsel propaganda. Ikke er han opptatt av å være politisk korrekt heller. Said er dermed et godt utgangspunkt for en spennende kveld i Hurghadas bakgård.

Løftet han hadde gitt oss var et dypdykk i det virkelige Egypt. Cleopatra landet slik en gjennomsnittlig Egypter ser det. Fjernt fra fem stjerners luksus. Fjernt fra ”all inclusive”. Fjernt fra mammas formaninger om magesyke og ran på høylys dag.

Virkelig mat, virkelige mennesker og virkelig opplevelse. Vi er endelig ute i den virkelige verden.

Som tre røvere går vi gatelangs i nattemørket. Said først, to Nordmenn på eventyr rett bak. Butikkene rundt oss er som perler på en snor. Eksotiske hull i veggen med utvalg av lokale spesialiteter. Med Said som kompis og kompass nyter vi lokale priser og lokal respekt. Gatene er kjemisk fri for turister.

Områdene vi passerer gjennom ser ut som krigsherjede by bilder. De minner om ruiner av boliger og butikker etter en atomsmell. Bilveiene har ikke asfalt men sand. Likevel, alle rundt oss smiler. Selv løshundene smiler. De sloss seg i mellom blant søppel, og avfall etter matrester fra boliger og restauranter.

En tynn liten gutt i hullete jeans løper ved siden av oss innover i mørket. Han viftet ivrig med en gull klokke i den ene hånden og roper noen ord vi ikke forstår. Instinktivt tar jeg av mitt eget armbåndsur. Dette legger jeg nederst i bukselommen sammen med noen krøllete egyptiske sedler.

Noen minutter senere ser vi gutten igjen. Han hikster og feller noen tårer mens han kikker på gull klokken sin. Den er fullstendig knust. Vi stopper opp!

Knust glass, og lukten av Afrika. Lukten av fremmede krydder og intens svette. Svette like salt som rødehavet. Gaten vi går i løper som en endeløs strøm av rød sand. Bilene i gaten drifter av gårde som paniske tømmerstokker i fritt fall. De driver side ved side tre og fire i bredden.

Sjåførene skriker ut av bil vinduene og tuter konstant. Et tut betyr ”jeg kjører forbi deg”. To tut betyr ”her går det unna”. Gutten tuter også men hans tut er mer panisk. Tuter gråtkvalt og skjærende. Lange sårbare tut fra en liten guttekropp. Han holder glassbitene opp mot oss. Restene av klokken løfter han frem som for å vise varene han vil selge.

”Hey White, Would you like to buy crushed glass”, sier han og titter opp på oss. Vi smiler og går videre. ”Hey White would you like to buy eternal life”. Jeg stopper. Evig liv høres fristende ut. Han holder den knuste klokken frem ”denne klokken vil aldri bli mer enn åtte. Tiden står stille, du lever evig sier han”.

Vi strekker frem en liten seddel og ber han beholde klokken selv. Han tuter videre! Thank you white tuter han. Nå er det gledestårer vi får se.

I løpet av de neste timene spiser vi feriens beste måltid for under ti kroner. Vi oppdager fantastisk arkitektur skjult mellom skur og rønner. Vi møter hundrevis med smil og glade mennesker.

Til slutt kjøper vi en gave til vår egyptiske venn. Det har vært feriens beste kveld. Helt ekte og – All Inclusive

Shukran!

Stikkord: 5 stjerner , afrika , armbåndsur , bakgate , charter , egypt , hai , hilton , hurghada , kjell-ola kleiven , knust klokke , mamma , ola kleiven jr , rolex Publisert i Uncategorized | Leave a Comment »

En kjærlighetshistorie 03.12.10

Jeg er ofte alene men sjelden ensom. Det er noe med storbyen som fanger meg. Den holder min interesse og nysgjerrighet ved like. Lysene fra de høye husene, bilene som tuter, menneskene som løper fra A til B. Alltid med en bestemt gange. De er alle en del av storbyens organiske personlighet.

New York, London, Amsterdam eller Stockholm. Det er alle storbyer med karakter. Jeg er fanget i storbyens nett. Sitter alene og titter ut av kafé vinduet mens jeg nyter suget av en ny metropol.

Røde lys blir til grønne. Biler stopper og biler setter fart. Stadig nye mennesker løper forbi vinduet. Noen løper ned trappene til T-banen, andre stopper en Taxi og hiver seg inn i bilen før den akselerer over veikrysset mot et ukjent bestemmelsessted. En mann i dress og slips titter på klokken og banner.

En kvinne med rastafletter setter kassegitaren på bakken og legger hatten fra seg på den skitne asfalten. Hun åpner munnen vidt og synger mot forbipasserende som slipper penger i den grå brune hatten hennes. Også hun skal ha til livets opphold.

Storbyen gir meg nytt syn på trivielle problemer. Løser utfordringer som jeg ikke har klart å løse tidligere. Storbyen forteller meg at alt er mulig. Storbyen viser meg at jeg er på vei mot noe. Den gir meg energi og håp. Ensom ,nei! Alene ja.

I storbyen er jeg i mitt rette element. Butikkene på hvert gatehjørne er mine peilepunkter. De høye husene som rager over hodet mitt er mine beskyttere. Mennene og kvinnene i dress er mine tvillingsjeler. Vi er alle en del av noe større. Alle på vei mot noe.

I utlandet sier de ofte at jeg er norsk. I Norge sier de at jeg er fra Oslo. I Oslo sier de at jeg er fra Nordstrand. I USA er jeg Europeer mens jeg i storbyen bare er en forretningsmann eller besøkende.

Storbyen bryr seg ikke om hvor noen er fra. Vi er alle bare på gjennomreise.

Det spiller ingen rolle hvor du er eller hva du gjør. Hjertet ditt er alltid fullt av det som betyr noe i verden, sa min mentor en gang. Han har så rett! Etter en lang dag alene i en fremmed storby eller land er lite bedre enn å ringe hjem. Prate med venner og kjente. Høre stemmen til kjæresten, og fortelle om livet på reise. En reise i opplevelsens fortegn. En reise mot nye mål og nye muligheter. En reise for å finne ut hvor jeg er og hvor jeg vil.

Storbyen er en arena for å finne og vinne. En arena for å få nye ideer og la kreativiteten flyte. En storby er en oase av muligheter. Alltid i forandring alltid levende og alltid skremmende kynisk. Du føler deg ydmyk og takknemlig etter en dag i gatenes jungel. Glad for å være norsk tross alt. Glad for å være velsignet med evner til å uttrette noe. Glad for å være på gjennomreise. Glad for å kunne krype inn i et trygt varmt hotellrom når mørket og kulden setter inn.

Glad for at du har havnet i et miljø som lar deg være i en storby den ene dagen og under SAS vinger den neste. Det er nemlig lite som slår en tidlig morgen kaffe på brygga i Oslo etter noen dager i storbyen. Tjuvholmen er mitt hjem! Wayne’s Cofee er morgenkaffen og ja, jeg er fra småbyen Oslo tross alt.

Stikkord: amsterdam , ferie , G6 , hyllest , jobb , jobbreise , kjærlighet , kjell-ola kleiven , Kleiven jr , london , metro , nett , new york , ola kleiven jr , opplevelse , oslo , stockholm , storby , tjuvholmen , trafikklys , Wayne's , Wayne's coffee Publisert i Uncategorized | 2 Comments »

Nå vet jeg hvorfor du smiler! 28.11.10

– Ut på tur og aldri sur!

Med snø til anklene, sludd feiende rundt ørene, fingre som er så kalde at de ikke kan bøyes og bein som forsøker å holde stø kurs i det arktiske pingvin klimaet. Klage? Du er ute på tur, og det er helt frivillig.

Jeg sier kulde og da vet du hvor du er. Norge! Landet for spesielt interesserte. Nisselandet vi Nordmenn gjerne kaller verdens dyreste. Tyskerne forsøkte å knekke oss på 1940 tallet, men vi var for sterke. Mørketiden, kulda og gutta på skauen gav dem en støkk. Resultat: Mørkredde tyskere i Hugo Boss uniformer løp forvirret hjem med halen mellom beina. Litt bistand fra engelskmennene fikk de vel også.

Takk England. Vi har begynt tilbakebetalingen. Første avdrag var Ole Gunnar Solskjær! Carew kan dere få låne en stund til.

Lite har endret seg siden krigen. Vi har funnet olje men bor fortsatt i verdens mørkeste land. Ikke engang Statoil har klart å finne kur for solformørkelsen vi Nordboere opplever fra august til april. Er det rart vi er en befolkning med klippekort på helsereiser, utstedt på blå resept!

Plassering av oljen i Nordsjøen var åpenbart vår skapers ”practical joke”. En våt ishavsgave spesielt myntet på nordmennene. «Hmm, hva med å legge olje som kan brukes til fyring på havbunnen utenfor kysten» tenkte han. Det vil sikkert ta dem noen årtusener å finne ut hvor den er, og hva den kan brukes til. Slik resonerte vår skaper og rett fikk han. Amen!

Vi nordmenn fant svart flytende gull før vi passerte to tusen år. Svenskene leter fortsatt, og i mellomtiden har Oslo blitt Sveriges femte største by. Nisse, Bosse, Claes og Gunhilda dere er alle velkommen! Vi har mat nok til hele Sveariket.

Utlendinger finner utrolig nok fortsatt veien hit til nordvegen selv om vi forsøker å blokkere alle inn og utfartsårer. Berlin hadde muren vi har motorveier på størrelse med Davy Crocket stier. Stifinnerstier slik du husker fra tidlige Johan Wayne filmer.

Vi kaller dem E18 og E6. Sist jeg passerte Svinesund hørte jeg en svensk si følgende ”Det der her er nog inte vegen til Norje. Den er før liten. I Norje har dom veger gjort av Olja”.

Du har kanskje selv hatt besøk fra det store utland?

Før gjestene hadde kommet inn døren hadde du fortalt dem om Norge. Verdens dyreste land. Raskt etterfulgt av øl prisene i både butikk og på din lokale bar. Sjokkerende! Dine stakkars venner fra Europa får ikke sukk for seg før du viser frem kvitteringene fra din siste handletur på ICA. Du følger opp med en spøk om hvor billig det er der de kommer fra. London haa!!! ”Dat is a really tciip plæise. What is the price for a beer there?”. Slikt gjør inntrykk selv på engelskmenn. Vi nordmenn vet å imponere andre med vårt kultiverte væresett.

Selv har jeg ofte lurt på hvorfor turister alltid skal på Aker Brygge. Nå vet jeg grunnen!

Tidligere i dag stoppet en tynnhåret men ellers hårete liten italiener meg og spurte om jeg kunne ta bilde av han foran Norges dyreste nabolag. Han pekte på Peppes Pizza Aker Brygge og sa ”expensiv” på gebrokkent engelsk. Mannen smilte, kona derimot trakk ikke engang på munnvikene da jeg trykket på utløser knappen. Hun hadde fått kuldesjokk, mørkesjokk, og prissjokk samme dag.

Mitt trykk på kamera knappen gav henne blitzsjokk i tillegg. Lettere beruset av verdens vakreste land sjanglet kona inn på første Pub. Kvinnen hadde knust koden! Hun bestilte tre store øl.

Noen timer senere traff jeg henne på Joker Tjuvholmen. Med promille som en drukna Viking smilte Laura Paldini nesten fra øre til øre. Hennes dypdykk i norsk kultur hadde lært henne hvordan nordmenn overlever arktisk mørketid. Svaret er julebord med juleøl og vi har oljefondet til å betale for moroa. Hvem sa at nissen ikke er norsk?

Skål og god jul!

Stikkord: øl , beinbrudd , is , isbjørn , italia , jul , kjell-ola kleiven , Kleiven jr , kong vinter , mørke , mørketid , mjød , Ola Kleiven , pingvin , slaps , sludd , snø , snøstorm , snøstrom , storm , viking , vinter Publisert i Uncategorized | 1 Comment »

Hva koster samvittigheten din? 25.11.10 Ny Jobb

Lar du deg kjøpe?

Ville du sonet fem år i fengsel for ti millioner svarte kroner, cash på konto i et fjerntliggende skatteparadis? Hadde du solgt sensitive opplysninger fra egen arbeidsgiver om du visste at du ikke ville bli oppdaget?

For de fleste av oss er dette en problemstilling vi ikke kan forestille oss å bli stilt overfor. Hvem ville betale så mye for å få vite om interne forhold som sikkerhet eller annen børs sensitiv informsjon på nettopp din arbeidsplass?

Kriminelle miljøer med ønske om rask profit er svaret!

Moderne svindlere er eksperter på bruk av folk på innsiden i norske virksomheter. Trojanske hester kalles det blant de militære. I næringslivet kalles det insidere, og det er stadig mer vanlig.

Ti millioner kroner er mye penger, og de fleste av oss kan bare drømme om slike beløp disponibelt på egen konto. Ti millioner gode grunner til å bli lovbryter tenkte Anders og takket ja til tilbudet.

Han har tatt sitt livs viktigste valg, og ble de kriminelles mann på innsiden. Nå har han ny identitet på den andre siden av jordkloden.

Fire av ti Nordmenn som ble spurt i en fersk undersøkelse svarte at de for ti millioner millioner ville utlevere egen arbeidsgiver. Hva er din pris? Ingen tar jo skade, eller?

For Anders var valget lekende lett. Som fremgangsrik advokat i en større bank fikk han tildelt en Amerikakoffert med penger. Produktet han solgte var opplysninger om juridiske rutiner og transaksjonssystemer internt i banken.

Anders begrunnet valget slik ”- Ingen blir skadelidende, banken er forsikret og forsikringsselskapet har jeg ingen lojalitet til. Det er jo ikke der jeg er ansatt”.

Anders kommer aldri til å jobbe som jurist igjen. Frykten for å bli innhentet av lovens lange arm la han igjen på Gardermoen. Nå dyrker han røde druer på fulltid. Røde druer for svarte blodspenger, gir vin under eget merke.

Anders kaller vinen for ”El Vino Fraudes Ocultos” eller Vinen ”skjult svindel”. Vinens etikett har to dollartegn og en drue i logoen. Den er gjort på burgunder papir, og trykkes med tekst i gull.

Vinos Ocultos, er ingen god forretningside men en hendig hobby for en mann som aldri kan jobbe eller bosette seg Nord for Mexicogulfen.

Frykten for trusler eller represalier fra det kriminelle nettverket han bisto med å svindle egen arbeidsgiver vil aldri slippe taket. Anders kompenserer ved å drikke egen produsert vin fra glass med tidligere arbeidsgivers logo inngravert.

Hva er din pris? Ville du gjort det samme? Mange som blir stilt nettopp dette spørsmålet svarer et ubetinget ja. Konsekvensen er åpenbar for norske bedrifter som ikke lenger opplever et trusselbilde utenfor firmaets vegger. Den største trussel i årene som kommer er ansatte med lojalitet solgt for svarte penger.

Hvor ligger din lojalitet?

Stikkord: insider , kjell-ola kleiven , Kleiven jr , Ola Kleiven , sensitiv , svindel Publisert i Uncategorized | 1 Comment »

Min sønn har fått navn 22.11.10 Kanskje Jr får seler som meg?

Min fremtidige sønn har allerede fått navn.

Jeg vet hva du nå tenker og svaret er nei. Kjæresten er ikke gravid. Ikke har jeg giftet meg heller men noen valg er av det enkle slaget. Som når jeg hiver på meg en Calvin Klein boxershorts om morgenen, finner frem Albert Thurston bukseselene og kaster dressjakken av tysk merke over skuldrene. Jeg er som nordmenn flest merkelojal til tusen. Klærne mine betrakter jeg som gode venner. De er en viktig del av meg! Sånn kan det bli når du er et utpreget vanedyr med lite sans for nye trender.

For noen år siden ble min evne som innovatør målt av et markedsundersøkelsesbyrå. Ikke innovativ, men kreativ var svaret fra byrået i det de skjøv meg stille ut døren. Resten av panelet som også var innleid for å mene noe om nye trender fikk bli sittende. Jeg var eneste som måtte gå. Slike byråer har nemlig ikke behov for unge menn uten evne til å tenke nytt. Det er innovasjon og innovatører som gjelder der i gården. Jeg fikk en flaske vin som plaster på såret.

På innovasjonsfronten regnes jeg som avfallsfrukt av typen som ikke holder til eplekake. Det kalles visstnok reel avfallsfrukt på fruktspråket. Jeg kaller det kompostfyll eller rett og slett råtne epler. Slike er det som regel en del av i en hver fruktkurv som selges over disk her til lands. På innovasjonsfronten er jeg en råtten frukt.

Som kunde er jeg derimot unik. Verdt min vekt i gull…. Så lenge du som produkt eller leverandør tar godt vare på meg følger jeg deg som en tro tjener. Lojalitet er en utrolig viktig egenskap i et samfunn der de fleste kun meler sin egen kake. Produkter jeg liker stiller jeg opp for i tykt og tynt, og god service går aldri av moten. Det er derfor jeg flyr SAS selv når Norwegian tar halve prisen.

Merkevarebyggeren i meg bestemte tidlig hva en fremtidig sønn skal hete. Navnet er Calvin Kleiven. På den måten får en stolt pappa Kleiven allerede innprentet verdien av merkevarebygging i guttevalpen fra første dag på mammas bryst. At initialene blir CK1 behøver jeg neppe fortelle deg.

Du ler kanskje og tenker at snørrvalpen vil bli mobbet, men hva er mer konge enn en liten Calvin med brylkrem i håret, bukseseler og kopi av pappas dress i størrelse mikro baby. Calvin skal han hete og en Kleiven skal han bli. Sånn er det med den saken!

Får jeg en liten pike skal hun hete Filipa K. Ikke et like sterkt merkenavn som Calvin men likefullt et solid varemerke. Filipa blir definitivt en liten prinsesse der hun sprader rundt i slitte jeans fra merket Filipa K i størrelse ”ekstra small” multiplisert og opphøyd i tredje potens. Det gjelder å gi barna de rette forutsetningene i livet bruker min søster si der hun tusler i parken med unger høyt og unger lavt.

Med to barn vet Camilla hva hun prater om!

Stikkord: albert thurston , barn , calvin klein , calvin kleiven , kjell-ola kleiven , Kleiven jr , kundelojalitet , markedsføring , markedsundersøkelse , merkevare , promotion , reklame , varemerke Publisert i Uncategorized | 1 Comment »

Mitt møte med en terrorist 09.11.10

Terrorister kommer i mange former og farger. Sist uke hadde jeg en bak meg på flyet hjem fra London. Med utspekulerte teknikker, et uskyldig utseende og en kalkulerende føling med omgivelsenes smertegrense var lite lagt til rette for en hyggelig flytur. Jeg krysset overkroppen med korsets tegn da flyet landet 120 minutter etter avreise fra Storbritannias hovedstad.

Dødsangsten i 30.000 fots høyde over Nordsjøen var nemlig svært så reel.

Man skulle tro et fly kjemisk fri for medbrakt flytende veske, skarpe toalettgjenstander og spisse metall biter var et trygt sted å være. De stadig mer krigssone lignende sikkerhetsrutinene på Europas flyplasser har etter hvert blitt så vanntette at både drikke og sko har blitt fy fy når vi skal ut å fly fly.

Cola, Farris eller kildevann spiller ingen rolle. Sikkerhetskontrollen vet å konfiskere dem alle. Hvorfor? En mann bygget en bombe av en brusflaske og medbrakt brus ble forbudt på fly. En annen bygde en bombe i skoen og vips måtte skoene våre gjennom skanneren ved metalldetektoren.

Til og med tannkremtuber fra Colgate og Solidox har sofistikerte terrorister bygget bomber av. For hver bombe som bygges blir noe nytt ulovlig om bord på fly.

Lurer du på hvorfor tannkremtuben er lovlig om den er pakket i en plastpose? Fordi ingen har bygget en bombe av tannkremtuber pakket i plastposer. Tannkrem i tube uten plast… Det er farlig det! Forstå det den som kan.

Når de farlige gjenstandene vi reisende ikke får ha med oss inn til avgangshallen blir kastet i en søppelbøtte ved sikkerhetskontrollen da forstår jeg lite. Hvem har fortalt sikkerhetsvaktene at udetonerte bomber ikke kan sprenge når de blir lagt i en liten søppelbøtte? Selv om ”bomben” eller det jeg trodde var tannkremen ikke lenger er synlig er den like fullt en potensiell bombe.

Terroristen bak meg hadde skjønt det vesentlige ved å være terrorist. Han verken lignet eller hørtes ut som noen av terroristene jeg har sett på TV. Denne terroristen så ut som en ganske vanlig nordboer på ferie i det store utland. Sannsynligvis tilhørte han et terrornettverk eller en utspekulert klan med vestlige sympatier.

Fra det sekund vi hadde kommet om bord begynte han å terrorisere kabin personalet. Flyvertinnene fikk klask på stumpen og komplimenter for ”terrassene” sine. Naboene i setet ved siden av fikk drinken i fanget og jeg fikk spark i ryggen hver gang han ommøblerte de ustø skøytene sine. Kanskje skyldtes sparkene at han forsøkte å lirke en bombe ut av skoen eller buksebeinet. Hvem vet!

Hvorfor individet fylt til randen med ondskap ikke ble stoppet i sikkerhetskontrollen vet jeg ikke. De burde visst å identifisere et krapyl med så klare behov for å riste ut verbale sleivspark i farlig lav høyde.

Det sies at suksessfull terror starter med det uberegnelige. I så fall ville jeg som ansvarlig for sikkerhet blant de reisende vært mindre bekymret for selve flyet og mer for selve flyplassen eller flytoget. Store menneskemengder vil alltid være som gull i glitrende solskinn for slemme mennesker med skumle hensikter. Det er ved slike anledninger vi bør sette inn ekstra sikkerhetstiltak av typen ”make sens” og ikke ”nonsens”.

Ikke mulig å sikre større ansamlinger av nordboere sier du? Trolig helt sant og fly på avveie er jo et skummelt våpen. I det moderne samfunn handler alt om penger. Kampen mot terror vinnes ikke ved å forby tannkrem på fly men ved å kvele terror nettverkenes finansielle styrke. Når alt kommer til alt er terror kostbart, og selv hobby terrorister vet at bomber ikke kan bygges av luft og ekstremist kjærlighet.

Systemer som fanger opp skumle menneskers forvaltning av ulovlige midler er fremtidens terror kamp, og skumle mennesker bør ikke ha mer midler enn at de kan handle sitt daglige brød på ICA.

Det å handle på ICA skader ingen, og selv den dummeste terrorist bør i 2010 kunne skille ICA og CIA.

Stikkord: kjell-ola kleiven , Kleiven jr , terror , terrorist Publisert i Uncategorized | Leave a Comment »

Kapteinen som ledet! 25.10.10

Bølgene ruller og horisonten fylles av endeløst hav. Båten gynger fra side til side i kamp mot naturkreftene. Kapteinen stirrer inn i horisonten, fester blikket på en skyformasjon langt der fremme. Han er målrettet og bevist på kompasskurs og retningsvalg.

Seilskuta skyves av vinden og dyttes av strømmen som en skje gjennom vanilje is. Mannskapet titter ut i det voldsomme bølge landskapet.